Å ta seg tid til å tenke de utenkelige tankene om fremtiden

Foto: iStockphoto

Vi tenker gjerne på innovasjon som noe teknologisk og analytisk. Det kan det godt være, men faktum er at gode innovasjonsprosesser har veldig mye til felles med lek. Barn lager kontinuerlig «hva om-scenarier». Hva om jeg var en doktor som reddet barn i Afrika?

Gjennom å leke seg gjennom disse scenariene lærer de mye om verden, sine lekekamerater og om seg selv. Gode innovatører leker også: Hva om jeg laget en hotelltjeneste uten å eie et eneste rom? Hva om jeg laget en smarttelefon uten tastatur? Hva om all energi var helt gratis?

Men kreative innovasjonsprosesser av denne typen kan ikke kapsles inn i Laboratorium 7A. Innovatørene er hele tiden avhengig av input og ideer fra andre. De er også avhengige av folk de kan spørre om råd og hjelp når prosjektet deres låser seg fast.

Visst er det beinhard konkurranse, men innovasjonsforskningen dokumenterer mye samspill og samarbeid. Dette gjelder til og med samarbeid mellom konkurrenter om forholdene ligger til rette for det. Det er derfor Innovasjon Norge gjør så mye for å koble bedrifter og bedrifter og kunnskapsmiljøer.

Generelt sett er norsk næringsliv kunnskapsrikt og gode på innovasjon. Den reviderte versjonen av Eurostats Community Innovation Survey viser at norske bedrifter rapporterer like mye innovasjon som bedriftene i våre nordiske naboland, og de regnes som kjent som de beste i klassen. Forutsetningene for omstilling er der.  Men dette er ikke nok i en verden som forandrer seg så raskt som vår.

Et av de store problemene vi står overfor er at så mange bedriftsledere og samfunnstopper mangler visjoner om fremtiden. Det kan se ut som ideen er at forskere og entreprenører skaper fremtiden, så de trenger ingen strategi for å respondere på den.

Men superentreprenører som Steve Jobs og Henry Ford var intenst opptatt av teknologiske og sosiale trender. De ville på mange måter komme fremtiden i forkjøpet. De skapte ikke bare nye produkter. De skapte nye måter å gjøre ting på.

Ford laget ikke bare en billig bil som middelklassen kunne kjøpe. Han introduserte samlebånd og masseproduksjon. Men han var også ekstremt god på markedsføring og fant opp en franchise-ordning som sikret ham butikker over hele USA. Han sjokkerte konkurrentene ved å doble lønnen til arbeiderne. Han visste at kompetanse lønnet seg og sikret seg på denne måten de beste arbeiderne. Han innførte femdagersuken så tidlig som i 1922.

Dette var mennesker som hadde en visjon om fremtiden og som var med på å skape fremtiden. De endrer spillereglene.

Og dette er det store problemet norsk næringsliv står overfor nå. Vi ser at en rekke samfunnsomformende teknologier blir modne på samme tid: digitalisering, bioteknologi og materialteknologi. Teknologiene endrer spillereglene.

Automatisering er ikke noe nytt. Vaskemaskinen var for eksempel med på å frigjøre arbeidskraft allerede tidlig på 1900-tallet. Den hjelp kvinner ut i arbeidslivet, noe som ga økt produktivitet, økt verdiskaping og var med på å skape en sosial revolusjon: kvinnefrigjøringen.

Men det som skjer nå er at automatiseringen er i ferd med å erstatte arbeidsplasser man før regnet som «sikre»: Hvitsnipparbeiderne står for tur. Samtidig merker vi at Internett og sosiale medier forandrer måten vi tenker og agerer på. Offline og online er blitt to sider av samme sak.

Et av de største hindrene for innovasjon er at bedriftene ikke ser det store bildet. De har ikke gjort seg opp noen tanker om ulike fremtider.  Det er ikke det at de ikke ser betydningen av computere og skytjenester, men ledelsen overlater gjerne den slags til IT-avdelingen. Digitaliseringen blir ikke en del av den overordnede strategien for fremtiden. Den blir bare et verktøy til å gjøre mer av det samme litt mer effektivt.

Behovet for et mer bærekraftig samfunn er en annen slik samfunnsomformende kraft. Mange bedrifter ser på bærekraft som noe du tar hensyn til etter at produktet er utviklet, i det øyeblikket kommunikasjonsavdelingen ser etter grønne argumenter og hyggelige merkelapper. Sike bedrifter ser gjerne på bærekraft som en belastende merkostnad som bør reduseres så mye som mulig.

Det er et feilgrep. Klimaskifte og miljøproblemer er mer enn utfordringer. De representerer markedsmuligheter. Verden vil kreve bærekraftig produksjon og produkter. De som forstår dette nå vil vinne fremtidens markeder.

Anita Krohn Traaseth
Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Ingen kommentarer

Legg igjen et svar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.